Tjora til masta!

Elektrikeren kom, fikset batteriene, bestilte tannlegetime til Johannes og inviterte på øl før han dro.

Vi ble på Union Island noen dager etter nyttår før vi dro til uplanlagt reunion på Mayreau.

Har tenkt mye på spørsmålet Håvard stilte med glimt i øyet og kommet til at jeg svarer ja.

Jeg innrømmer at Karibien er bra. Krystallklart hav, hvite strender og superhyggelige folk. Verd strevet.

Vi har ganske ulik oppfattelse av Atlanterhavskryssingen. Jeg sier «Aldri mer!» I hvert fall ikke med barn og uten rågode batterier, sterkere muskler, mer seilerfaring og ekstra autopilot.

Måtte innom Las Palmas på veien for å hente ny kartplotter. Det var ikke plass til oss i herberget og det fristet lite med elleve nye timer på seil for å nå Santa Cruz på Tenerife etter en lang natt med spying og lite søvn, men for en premie som ventet i andre enden.

Vi var ganske pumpa da vi kom til kai i Puerto Calero på Lanzarote etter fem døgn og fem timer på seil. Vi hadde likevel en mye bedre tur enn vi kunne ha hatt.

Ankom innseilingen til Lagos i ull og turbukse. Lagos er helt annerledes enn alt annet vi har sett til nå og overgangen fra rolige Sines og kjipe Baleeira var enorm.

Fødebyen til Vasco da Gama heter Sines og det tok oss ti timer å seile hit fra Cascais. Nå har det blitt sånn at ti timer virker kort selv for barna.

Enda en flott seilas og Cascais lyste vakkert mot oss i mørket.

Skuffelsen gikk tungt gjennom skuta da Håvard annonserte at det bare var 15 timer igjen av Biscayakryssingen. Ingen av oss ønsket at det skulle slutte og alle hadde lyst til å kidnappe Mathias.

Kom inn til Brest i mørket etter 32 timer. Deler av turen var forferdelig. Midt i det verste været, sent på kvelden, gikk kartplotteren i svart i en times tid.

Fin seilas til St-Malo. Fikk ikke tak i ny pumpe til gråvannet så da ble det enda vanskeligere å vaske opp enn vanlig.

Endring i planene!
Første døgnseilas alene. Planen var å gå rett fra Dieppe til Guernsey og så besøke Jersey.

Vi valgte å korte ned ruta og dra innom Alderney først. Det var egentlig ingen grunn til å gjøre seilasen kortere, det gikk superfint med oss. Vi hadde bare lyst til å se flere av kanaløyene.

Dro videre mot Frankrike og da tok jeg større ansvar ved roret i mange timer. Stor stemning om bord da vi krysset grensen. Flaggheising og Les Miserables på full guffe!

Både Yr og jeg.

Ryktet sa at det gikk et veddemål i Longyearbyen om hvor langt vi kom til å komme.

Fire dager på land, på ei hytte som egentlig er et småbruk med gode venner og alle aktivitetsmuligheter tenkelig.

Vi tok ingen sjanser og kjørte for halv maskin fra Bodø.

En av utfordringene mine på turen er at jeg blir sjøsyk.