Hjelp! Litt over to uker igjen av turen der hele familien er samlet. Vi har sett og opplevd utrolig mye, og ikke minst har vi møtt fantastiske mennesker, og fått mange nye venner.

Elektrikeren kom, fikset batteriene, bestilte tannlegetime til Johannes og inviterte på øl før han dro.

Den ganske drøye historien om hvordan "det ække båten" kom til - om å seile uten ror, og om synkende båt. Båtlivets glæder!

Vi ble på Union Island noen dager etter nyttår før vi dro til uplanlagt reunion på Mayreau.

Har tenkt mye på spørsmålet Håvard stilte med glimt i øyet og kommet til at jeg svarer ja.

Grenada og Grenadinene har budt på nye vennskap, nye opplevelser og nye utfordringer.

Jeg innrømmer at Karibien er bra. Krystallklart hav, hvite strender og superhyggelige folk. Verd strevet.

Barbados var fantastisk, og dyrt. Vi trengte ei uke for å komme oss skikkelig etter turen over, og Barbados passet perfekt til å komme seg.

14. november la vi ut på turen over Atlanteren. Det er denne turen alle forberedelsene og all frykten har dreid seg om. Vi har hørt om late dager og god vind, og vi har hørt om hylende stormer og havarerte båter. Hva ville møte oss? Helt uten dramatikk ble det ikke...

Vi har ganske ulik oppfattelse av Atlanterhavskryssingen. Jeg sier «Aldri mer!» I hvert fall ikke med barn og uten rågode batterier, sterkere muskler, mer seilerfaring og ekstra autopilot.

Etter mye jobb og seiling har vi plutselig kommet til Afrika!

Måtte innom Las Palmas på veien for å hente ny kartplotter. Det var ikke plass til oss i herberget og det fristet lite med elleve nye timer på seil for å nå Santa Cruz på Tenerife etter en lang natt med spying og lite søvn, men for en premie som ventet i andre enden.

Vi var ganske pumpa da vi kom til kai i Puerto Calero på Lanzarote etter fem døgn og fem timer på seil. Vi hadde likevel en mye bedre tur enn vi kunne ha hatt.

Ankom innseilingen til Lagos i ull og turbukse. Lagos er helt annerledes enn alt annet vi har sett til nå og overgangen fra rolige Sines og kjipe Baleeira var enorm.

Fødebyen til Vasco da Gama heter Sines og det tok oss ti timer å seile hit fra Cascais. Nå har det blitt sånn at ti timer virker kort selv for barna.

Sines bød på hyggelige møter, defekt dieselfilter og syndefulle Pastel Natas

Blakk og bekymret. Neida. Joda

Enda en flott seilas og Cascais lyste vakkert mot oss i mørket.

Det var varslet storm i nord-Spania, så vi satte fulle seil og prøvde å pile avgårde i forkant

Skuffelsen gikk tungt gjennom skuta da Håvard annonserte at det bare var 15 timer igjen av Biscayakryssingen. Ingen av oss ønsket at det skulle slutte og alle hadde lyst til å kidnappe Mathias.