Jada, Grenada!

Grenada og Grenadinene har budt på nye vennskap, nye opplevelser og nye utfordringer.

Godt nytt år! Vi har beveget oss sakte nordover, og er nå i Clifton Bay på Union Island. Før vi kom hit, var vi en ukes tid i St.Georgs’ town i Grenada, og en ukes tid i Carricaou, som ligger rett nord for Grenada. I St.Georgs’ town fikk vi omsider en elektriker til å se på batteriene våre. De viste seg å være helt nedkjørt, og var ingenting å spare på. Batteriene ble kjøpt i sommer, men forbruket selv når vi ligger stille, er mer enn to batterier klarer å levere. Jeg syntes det var merkelig, for vi har led-lys overalt, som brukes lite, og så har vi et kjøleskap, som riktignok durer og går en del, ellers bruker vi ikke strøm, og har solcellepaneler. Men dommen var klar, og da hjelper det lite at jeg synes det er rart. Så da ble det satt inn sju nye batterier, nye ledninger og en ny batteriovervåker. Da jeg ble forespeilet prisen, trodde jeg at den var oppgitt i Eastern Caribbean dollars, som alle andre priser her er oppgitt med, men da jeg skulle betale, viste det seg å være US Dollars. Så da var det bare å lukke øynene og trekke kortet, mens det blødde ut den nette sum av 50 000 kroner.

20181215 143631

Nye batterier på plass!

Å bo og seile i Karibien er ikke så dyrt. Vi ligger på anker, og betaler ingenting for det. Det er konstant seilvind, så vi bruker nesten ikke diesel – vi har fortsatt ikke etterfylt siden Mindelo i Kapp Verde, og maten er ikke dyr. Med andre ord kan man leve lenge her på et ganske beskjedent budsjett. Men jeg er glad vi hadde satt av mer penger enn jeg trodde vi trengte, for å holde utstyr og båt i orden, river unna ganske heftige summer.

Til St.Georges’ town, kom plutselig den franske katamaranen Manua seilende. Der bor Natalie, David og datteren Jeanne på 18. Vi møtte dem i Barbados, og tok opp igjen kontakten med en gang de hadde droppa anker, siden da har vi hengt mye sammen. Natalie jobber på videregående, og David er fisker. Det har vært veldig fint å få nye venner, når vi er så langt unna våre gamle venner, og hos dem har vi opplevd franske retter, fransk vin, franske gloser og fransk humor – i det hele tatt tror jeg godt jeg kan tenke meg å gjenfødes i Frankrike i neste runde. Eiril og Jeanne har hengt mye sammen, og Eiril lærer Jeanne norsk, og Jeanne lærer Eiril spansk.

20181214 203935

David, omdøpt til Per Noel - julenissen - har stått for sangria med et touch av jul og karibisk rom gjennom jula.

20181231 210928

Nathalie og Viktoria på skravlern - der er de mye.

20181231 210935

Eiril og Jeanne ombord på Manua

En av dagene dro Natalie, Jeanne og vi på biltur rundt nordsiden av Grenada. Vi skulle egentlig bare ta taxi til et fossefall og se på det, men endte opp med en dagstur. Fossefallene var fantastiske, og det var deilig å bade i ferskvann, og kjenne seg ordentlig ren uten salt på huden etterpå. Taxisjåføren tok oss med til en sjokoladefabrikk, der vi gikk hele veien fra plukking av kakaofrukt, til tørking og knusing av frø til ferdig sjokolade. Etterpå dro vi innom en rom-fabrikk, der de lagde rom på gamlemåten. Sukkerrørene ble knust med en maskin drevet av et vannhjul fra 1700-tallet, og spriten ble skilt ut med varme fra ved. Rommen endte på 75%, og var ganske stram, men vi kjøpte med en flaske, som vi nok ikke kommer til å drikke opp med det første. Det var utrolig kult å se fabrikkene og landskapet og jungelen og byene og strendene. Men det er også tankevekkende å se alle de gamle gårdene og fabrikkene, for de har alle sammen vært drevet av slaver. Måten øyene har blitt kolonialisert på, har vært brutal. I tillegg til at kolonistene sloss med hverandre, og bygde fort overalt, utryddet de urfolket her, og dro hjem skatter og verdier, hentet fram av slaver fra Afrika. Bare på den bitte lille øya Grenada, regner de med at det ble hentet inn over 150 000 slaver – nå bor det 107 500 mennesker her.

20181214 154438
20181214 155125
20181214 171100
20181214 171231
20181217 144315

En dag ble Manuamannskapet med oss på utflukt med Borea. Da dro vi til Dragon Bay og dykket på en skulpturpark som ligger under vann. Det var en utrolig måte å se kunst på. Statuene var alt fra mennesker som slappet av på en benk, eller jobbet på kontor, til havfruer og bedende mennesker som strakk seg mot solstrålene som stakk ned til dem. De var dekket av sjøplanter og skjell, og hadde ikke andre besøkende denne dagen enn oss, og noen fisker.

20181218 183443

Fra Dragon Bay

Etter noen dager, seilte vi til Carricaou, som ligger rett nord for Grenada. På vei over fikk vi det drøyeste regnskyllet vi har opplevd på denne siden av Atlanterhavet, med tilhørende kuling. Mellom en liten øygruppe og en undersjøisk vulkan, som heter Kick’em Jenny, fikk vi ganske mye bølger også. Så det som skulle være en solfylt seilas, endte opp med sjøsprøyt over dekk, dårlig sikt og reving av seil. Vi var glade og våte da vi ankret opp i Tyrrel Bay noen timer senere. Her møtte vi et eldre ektepar, som hadde startet akkurat som oss, med et års reise, men var nå på sitt 35. år. De hadde oppdratt ungene i bobil og båt, og tatt seg jobber på de stedene de kom til. Ungene var nå voksne og flyttet ut, og sammen drev ekteparet en koselig liten kunstkafe. Det var inspirerende å snakke med dem, og Viktoria og jeg snakket en stund om vi skulle gjort det samme – men slo det fra oss. Neida. Joda.

På Carricaou dro vi innom Sandy Island, som er akkurat det – en bitteliten øy med sand og palmer. Her møtte Johannes en gjeng karibiske barn som han spilte fotball med, og vi vasset sammen med to små korallhaier som bodde ved et korallrev.

Juleaften ble feiret på Petit Martinique, som er en liten øy rett øst av Carricaou. Det er et lite fiskesamfunn, hvor det skjedde svært lite. På stranda var det satt opp en bar, som pumpet ut reggae fra tidlig kveld til seine natta, og vi fant ut at vi ikke behøvde å bli der så veldig lenge. Butikkutvalget er ganske begrenset, så julegavene til barna ble lapper med opplevelser. Vi feiret kvelden på Manua, og selv om vi verken hadde snø eller annen familie med oss, ble det en fin julefeiring.

20181223 220048

I Petit Martinique var det ikke så mye liv, men desto flere geiter. Her gresser de på kirkegården.

20181226 154527

Johannes koser seg med en drink på Petit Martinique

Fra Carriacou til Union Island er det en knapp times seiling. Vi ankret opp i Clifton bay, og her feiret vi nyttårsaften. I tre dager før nyttår gikk det en kuling over øya, så vi forlot plassen vår, og ankret opp i Ashton Bay, der det var mer le. Den 31. desember var det verste over, og vi seilte til Clifton igjen for å få med oss nyttårsfeiringen her. Her var det full fest og dansing i gatene, og Johannes pådro seg et begeistret publikum da han flosset seg gjennom hovedgaten i Clifton.

Nå har vi bunkret opp vann, og tittet oss ferdig i Clifton. I ettermiddag seiler vi til øya Mayreau og ankrer opp i Saline Bay, derfra skal vi utforske Tobaco cays.

20190101 123349
20181231 210943
20181230 164718
20190101 002600
20190101 000402

Legg igjen en kommentar