På sukkerstangslang i Barbados

Barbados var fantastisk, og dyrt. Vi trengte ei uke for å komme oss skikkelig etter turen over, og Barbados passet perfekt til å komme seg.

De siste to ukene har vært annerledes enn resten av hele turen. Vi var alle ganske pumpa etter kryssingen av Atlanterhavet, og for første gang siden vi begynte, har vi hatt ordentlig ferie. Rune kom på sykehus, og fikk beskjed om at armen ikke var helt på plass, at det var skader på sener og muskler, og at det lå beinrester i skåla i skulderen. Han ble liggende et par dager, uten at de egentlig gjorde så mye med det, før de bestemte at det var bedre å gjøre noe med dette i Norge. Så da bodde han på hotell et par dager, før han fløy hjem. På Ahus konkluderte de med at skulderen er på plass, ingen beinrester i skåla, og med noen runder fysioterapi, er han god som ny igjen. Satser på at Ahus har mest peiling.

20181204 171020

Gamle Rune, siste dagen før hjemreise. Vi krøsser fingra for at han blir helt fint igjen.

Viktoria og barna og jeg, brukte de neste dagene til å bli kjent i Bridgetown, hovedstaden i Barbados. Eller det er ikke helt riktig. Viktoria og barna ble veldig godt kjent med området rundt stranda, og jeg ble litt bedre kjent med sentrum. Jeg var nemlig nødt til å gå til immigration og costums tre ganger for å skrive oss inn i Barbados, skrive Rune ut av Barbados, og til sist skrive oss ut. På hver tur la jeg inn en ny rute, og fikk sett den gamle bydelen, som er en merkelig sammenblanding av bygninger. Mange steder er det boder og bolighus, på størrelse og utseende som gamle jakthytter. Knøttsmå, satt sammen av plankebiter i forskjellig forfatning og farge. I samme gate, kan det stå et helt moderne murhus, ofte i sterke farger, og i sentrum var det moderne bygninger vegg i vegg med gamle, ombygde lagerhaller og verksteder. Georgetown er en salig smeltedigel av tiden fra spanjolene, slavetiden og engelsk styre. Det er en blanding av vakkert og stygt, men aller mest eksotisk – ulikt alle andre steder jeg har vært før.

20181203 142818

Fargerike hus, her er et av de bedre strøkene.

Strendene er som på film. Kritthvit sand laget av knuste koraller, sporadiske palmer, omgitt av asurblått hav, med mange titalls meter sikt. Det er virkelig så vakkert som jeg hadde forestilt meg. Vi brukte dagene til å bade, ta igjen tid på internett og rydde opp i båten. Vi dro med oss to store ikeabager til et vaskeri, som skulle ha 1200 kroner for jobben. Da hadde vi båret bagene i stekende hete, og da jeg spurte om det ikke fantes et billigere myntvaskeri et sted, sa damen i disken: «maybe, if you can find one.» Etter litt kjapp rådslaging beit vi i det sure eplet, og slo til. Barbados er dyrt, og deler av atlanterhavsvasken kunne stå av seg selv.

20181202 172522

Klassisk bilde av solnedgang.

20181204 002452

Skydancer lå rett ved siden av oss, og en av kveldene var det storfest ombord.

20181202 164257

Jeg prøver meg på et mislykka døkkface sammen med Torill - strand og pina colada.

20181202 163346

Johannes fikk en ny venn.

En av de siste dagene leide vi en taxi for en rundtur rundt øya. Vi hadde gjort en avtale kvelden før, med en taxisjåfør som kjørte oss til en lokal fiskerestaurant, men dagen etter dukket det opp en mellommann, som forklarte at han ikke kunne ta turen likevel, men Randall kunne. Randall hadde gitt meg kortet sitt andre dagen i Barbados, og tilbudt seg å kjøre oss rundt øya. Vi hadde ingen avtale om det, jeg sa jeg skulle tenke på det, men det var nok til at vi var hans. Taxisjåføren fra dagen før, hadde fått klar beskjed om å ligge unna, og Randall, som for øvrig var en tro kopi av Snoop Dogg, både i utseende og stil, kjørte oss rundt. Vi dro innom barndomshjemmet til Rihanna, før vi stoppet utenfor slottet hun bor i nå, når hun er innom øya – som var gedigent. Vi kjørte gjennom landsbygder og jungel, og Randall dro på sukkerrørslang for oss. Det var som å være en del av en gangsterfilm. Randall stoppet i veikanten, tittet til alle kanter, sprada uskyldig inn på sukkerrørfeltet og brakk av et digert rør, før han spurtet tilbake og børna vekk derfra. Viktoria satt bekymret i baksetet, og var redd for at vi skulle ferskes, jeg satt shotgun og rakk knapt å få med meg hva som skjedde før Randall svei gummien bortover veiene. Sukkerrør smakte fantastisk – men det gjør jo alt man har skaffa på slang.

20181206 142744

Heleren er ikke bedre enn stjeleren. Sukkerrør var digg.

20181206 125210 038

Rihannas barndomshjem

20181206 130621

Rihannas voksenhjem

20181206 142734

Cherry hill.

Den kvelden spiste vi nydelig Blue Marlin på en pub, som er en ombygd buss. Vi hadde vært der en gang før, og syntes det var helt fantastisk. Bussen er gjort om til kjøkken, og utenfor er det satt opp et digert, rundt bord som alle gjestene sitter rundt. Alle som skal spise eller drikke, vinkes inn, og ønskes velkommen til bordet. Maten serveres i plastbokser, og praten mellom gjester og de to som jobber der, går konstant. Det desidert mest slitne stedet vi var på, serverte en av hele turens beste måltider.

20181204 190340
20181204 183718
20181208 164900
20181204 091132

Etter en uke på Barbados, var det på tide å komme seg videre. Prisnivået gjør at det ikke er et sted man kan bli for lenge når man reiser på budsjett, selv om vi ligger gratis på anker. Lørdag skrev vi oss ut, og søndag satte vi kursen for Grenada. 150 nautiske mil, unnagjort på 27 timer, med sol, regn, svære bølger, men stabil og god vind. Akkurat nå har vi ankret opp rett utenfor St.Georg’s town. Vi ligger rett utenfor en liten jungel, som det kommer masse lyder fra når mørket senker seg. Johannes og jeg har vært på stranda og funnet konkylier, og jeg har dykket. De neste dagene må vi få tak i en som kan fikse strømmen om bord, for batteriet tappes tomt hver natt – jeg tror kjøleskapet er den skyldige. Men vi tar det i Karibisk tempo – sakte og usikkert – akkurat nå har vi nemlig tiden til det, og det føles veldig bra.

20181209 162904

Barna fikk cookiedeig i julekalenderen, og lagde kjeks på vei over til Grenada.

20181209 103543

Grenada here we come!

Legg igjen en kommentar