Potensielt the gate to hell

Kom inn til Brest i mørket etter 32 timer. Deler av turen var forferdelig. Midt i det verste været, sent på kvelden, gikk kartplotteren i svart i en times tid.

Img 0866

Besvimte nesten av trøtthet etter første nattevakt og ble vekket som dette for ny vakt to timer senere. Effektivt å komme seg på dekk når selv redningsvesten er på.

Helt pyton at kartplotteren ikke tåler vann. Ved minste sjøsprøyt eller regn må vi tre en brødpose på den. Nye runder med spy, skrekk og grining og helt utslitt da vi kom til land. Rakk ikke restauranter før stengetid, handling og klargjøring av båten til besøk. Ganske frigjørende at Mathias sendte svaret «Hvis den båten noen gang er spotless, så blir jeg ikke med.» på min unnskyld at jeg ikke orker å fikse noe før du kommer-melding. Stemningen i båten var ellers laber, men så kom han. Lys og fager i den mørke natta. For en energiboost! Dessuten hadde han med seg snus, sjokolade og handleposer fra Norge. De som tåler våt søppel, skittentøy, tung last og i krisefall oppkast og annet tjafs.

Img 1028

Mathias kom! Siterer Johannes: "For en skikkelig hyggelig type". Veldig glad for at vi alle fikk bli bedre kjent med ham.

Dessuten fikk jeg et reelt valg på å bli med over Biscaya eller ta toget. Mathias Lisberg er i mine øyne en kjempeerfaren seiler og ingen tvil om at han og Håvard ville klare hva som helst uten min hjelp. Johannes ville gjerne reise med tog, men Eiril ville overraskende nok seile. Hun som også hadde vært så redd og kvalm på vei fra Sant-Malo.

Jeg våknet og kjente at lysten til å seile var hakket sterkere enn motviljen. Supermarkedet hadde gratis hente- og bringetjeneste. Johannes og jeg ble plukket opp på brygga, handlet vognen stappfull og ble kjørt tilbake. Med båten ryddet og full av mat tok vi det endelige valget, fylte diesel, krasja i bensinbua og la i vei.

Img 0897

Gode hjelpere alle steder, også på dieselbrygga når vi først krasjer og så driver utover.

Img 0900

Morn igjen, Brest!

Takk og pris at jeg ble med over Biscaya. Rett og slett et minne for livet og det fineste jeg har vært med på så langt på turen! Strålende vær og hval- og delfinshow ut av det villeste. Havet var så rolig at vi kunne bruke alle rom like fritt som til kai og endelig fikk vi pakket ut alle skolebøkene og kommet igang. Eiril hadde egne nattevakter og Johannes var oppe enda senere enn vanlig. En natt vekket barna meg. De var euforiske. 20-30 delfiner hoppet rundt båten og de fulgte oss lenge. Jeg ble stående å se på det entusiastiske mannskapet litt på avstand. Det var rørende vakkert. Stjerneklart, blått lys ned i vannet, barna holdt rundt pappaen sin og Johannes takket ham for at han har tatt oss alle med på tur.

Antakelig blir Biscaya stående igjen som vendepunktet. Nick, på SkyDancer, kaller meg og barna mytteristene, og det med rette. Håvard har stått i mye og har nok ønsket at seilingen skulle være et større vi-prosjekt enn det har vært. Mulig han får det akkurat som han vil fra nå. Jeg vil i hvert fall gjerne krysse Atlanteren.

Img 0998

Skole med skolebok. Nå kommer det seg!

Img 0901

Ny gråvannspumpe og forhåpentligvis en god stund til neste lekkasje. Bank i bordet. Ikke en uke uten demontering av båten og vasking av noe ekkelt.

Img 0962

Æsj, bare 15 timer igjen av seilasen! We want more!

Legg igjen en kommentar