A Coruña

Quien tenga honra, que me siga!

Turen over Biscaya tok bare to og et halvt døgn, og vi var verken spesielt slitne eller trøtte da vi kom fram til a Coruña i Galicia i nord-Spania. Etter å ha ryddet opp i båten, kastet søppel, og tatt en dusj, gikk vi ut for å få et overblikk. Byen kalles «byen av glass», og det er noe av det første som slår deg når du går i land. Alle fasadene mot kaia er dekket av vindusglass og små vinterhager. Langs kaia er det en diger park, og alle byggene rundt rager høyt over. Men etter å ha gått inn i en av de mange gatene som leder til havna, forandrer inntrykket seg, for bak fasaden er det trange, dels mørke smug, små og store åpne torg, og drøssevis av forskjellige butikker og gaterestauranter.

På det første torget vi kom til, stod statuen av Maria Pita, byens store heltinne. Da engelske styrker angrep byen i 1589, var de nær ved å klare å innta den. De hadde allerede kontroll over flere bydeler, og hadde nesten erobret gamlebyen. En engelsk flaggbærer var kommet opp til den høyeste delen av borgmuren, da han ble drept av Maria. Fra muren ropte da Maria: «Quien tenga honra, que me siga!» («den som har ære, følg meg!»). Som vi alle forstår, satte det en støkk i engelskmennene, og ikke minst satte det mot i de fortvilte borgerne i byen. Menn, kvinner og barn samlet seg, og klarte å jage engelskmennene ut av byen og tilbake til skipene. Som takk for heltemotet, fikk Maria offiserspensjon – og retten til å drive med kjøp og salg av esler til og fra Portugal – ikke småtteri der altså. Maria ble forståelig nok svært ettertraktet, og var gift hele fire ganger, før hun døde nærmere 80 år gammel.

20180911 183328

Maria Pita har dominerte det første torget vi kom til. Kjent for heroisk innsats og eselhandel.

Etter å ha trålet byen, spist hjemmelaget iskrem, og prøvd en av de mange gaterestaurantene, måtte Mathias hjem. Det føles alltid litt rart når noen forlater skuta. Det er annerledes enn å bare ha besøk. Besøkende på Borea er ikke bare gjester. Fra de går om bord er de også mannskap, og stiller på lik linje med familien når det kommer til oppgaver og forventninger til innsats. Vi deler på vakter, ber hverandre om hjelp når det trengs, diskuterer avgjørelser knyttet til hvor mye seilføring vi skal ha, hvordan vi skal entre havner, unngå store skip osv. Det blir med en gang et arbeidsfellesskap. Det er ingen på Borea som sitter sultne og tørste og venter på at vertskapet skal ta hintet om å lage frokost eller sette på mer kaffe, de forsyner seg selv, legger seg når de er trøtte og tar del i arbeidsoppgavene om bord like naturlig som oss som bor her. Og vi stoler på hverandre. Den som sitter alene på nattevakt, har ansvaret for livet til oss andre om bord, og så langt har jeg sovet godt med besøkende mannskap. Summen av alt dette gjør at vi opplever mer med besøkene vi får, vi deler flere erfaringer, og gjestene våre kommer nærmere oss som familie. Så litt vemodig var det, da Mathias hoppet i land med skipssekken og dro. Den gode nyheten var at en annen venn, Anders Løvlie, fikk ordnet seg fri, og kommer om noen få dager – det blir stas!

20180911 163836

Mathias Thaulow Lisberg kom med godt humør og mannamot mykje, som vanlig...

Dagen etter ankomst, dro vi på sightseeing. Dagens mål var Torre de Hercules, og en tur på stranda. Torre de Hercules er verdens eldste fyr, som fortsatt er i bruk. Det ble bygd mellom år 100 og 200 av romerne, men har flere mytiske opprinnelseshistorier. Den ene er at Hercules drepte en kjempe, kappet hodet av han, og bygde fyret oppå det. Uansett hvordan det kom opp, er det et mektig bygg, der det står over hundre meter over havoverflaten og gir utsikt over nordkysten av Spania. Det opprinnelige bygget hadde trapper på utsiden, som de brukte til å frakte olje opp til den enorme oljelampen som stod på toppen. Det var en luftig tur til toppen av tårnet. Og ganske kult å tenke på at bare et par ukers seiltur unna Norge, bygde de fyrtårn som står fortsatt – dette var ca. 700 år før vår egen vikingtid – det må ha vært noen drøye opplevelser vikingene fikk, da de reiste sørover og opplevde kontinentet for første gang.

20180913 141737

Torre de Hercules, her vist ved Johannes

20180913 144208

Fra toppen av fyret, kan man se milevis utover nordkysten av Spania

Nå har vi ligget til kai i a Coruna noen dager, og hatt det veldig hyggelig med naboene våre i båten Katja. I morgen kommer Anders Løvlie, og han ønsker at vi skal dra på surfekurs…! Det er meldt en storm som kommer fra Atlanterhavet om tre dager, som muligens kommer til å treffe deler av Nord-Spania. Enten må vi bli i havn til uværet er over, eller så må vi stikke i løpet av lørdagen for å komme foran det. Vi får se.

20180914 193004

Ved kaia var det plutselig en festival, der disse steampunkerne dukket opp

Legg igjen en kommentar