Saint-Malo og Brest. Hjelp!

Tidlig i reisen hadde vi båtmøte for å fordele oppgaver. Hjemme er vi opptatte av at alle må bidra på alle oppdrag, men her har fordelingen blitt mer gammeldags. Jeg er åpenbart hysterisk i forhold til do og kjøkkenhygiene. Jeg meldte meg umiddelbart som dovasker, matlager hvis været tillater det og oppvasksjef. Dette i tillegg til rorvakt, ryddeansvarlig, fenderslask, basehopper og kjeftesmelle. Blir fryktelig hurpe av stress og liker verken å være hurpete eller stressa. Vi har heldigvis varmtvannsbereder til håndvask, og har fylt båten til randen med engangskluter, klorin og tørkerull.

Rart å kjenne på at jeg egentlig var motvillig til at Eiril skulle dele kjøkkenansvaret. Heldigvis trumfet hun igjennom at hun skal lage middag tre dager i uka. Hun er flink og lager supergod mat.

Johannes er vannfyllinsgeneral, støvtørker, ryggkløer, humørspreder og renovasjonskollegaen til Eiril. Håvard er kaptein, styrmann, bysseansvarlig i dårlig vær, vhf-operatør, planlegger, motivator, bærer og vaktmester..

Framme i Saint-Malo tok vi en kveldstur for å se på byen. Virkelig vakkert der. Tidspresset drev oss videre mot Brest etter en time på et myntvaskeri allerede morgenen etter. Potensielt the gate to hell. Siste stopp før Biscaya.