Kanaløyene

Endring i planene!
Første døgnseilas alene. Planen var å gå rett fra Dieppe til Guernsey og så besøke Jersey.

Vi valgte å korte ned ruta og dra innom Alderney først. Det var egentlig ingen grunn til å gjøre seilasen kortere, det gikk superfint med oss. Vi hadde bare lyst til å se flere av kanaløyene.

Img 0610

Fortsatt kaldt om natten, men innmari fint å høre på podcast og være alene på dekk i det solen sto opp

Dag Trulsen sender oss en ny quiz hver dag, vi kaller den «Dagens Dag». Et absolutt høydepunkt!

Nå har han utvidet tilbudet og kommer med reiseinformasjon i tillegg. Han følger oss på Marine Traffic og kunne fortelle følgende om Alderney: «Det bor i underkant av 2000 folk på øya. De kalles vaques, etter kuene som løper rundt der. Alternativt navn er lapins, oppkalt etter kaninene på øya. Øya er såpass liten at dere trolig kan spasere rundt den. St Anne er hovedbyen. Stusselig nok, men med en imponerende kirke.

Øya er den nordligste av kanaløyene og tilhører Guernsey. Jeg ville ikke hatt alt for store forventninger blant kaniner, kuer og hoteller og den slags. Virker som en ordinær øy. Den deler forøvrig mye av historien til Guernsey.»

Guernsey

Flaggheising

Vi tok likevel sjansen og det var lurt. Kjempefin utflukt på el-sykler rundt øya og interessant besøk på byens krigsmuseum. Man kommer forøvrig ikke utenom krigen når man seiler i den engelske kanalen. Det er ufattelig mange vrak som er markert på sjøkartet. Over alt og tett i tett. Påminnelsen står i kontrast til vår egentlig sorgfrie tilværelse og alle de mulighetene vi har. I tillegg får synet av dem oss litt ut av tåkebobla vi lever i om bord. Dagene og stedene vi besøker går i surr, nyheter er mangelvare så det er både bra og trist med en vekker på at verden har større problemer enn sjøsyke og vannlekkasje.

Img 0656

Null stress og god stemning etter nattevakter på skift. Veska full av papirer som skal sikre oss adgang, håper vi har husket alt..

Alderney

Klare for utflukt

Img 0693

Ganske så innmari fint, må jeg si

Img 0712

Fyret som gjorde at jeg vekte kapteinen for innseiling

Alderney

Syklene var som små mopeder. Eirils gikk raskest av alle og hun var ikke helt vant til venstrekjøring. Vedder på at jeg har fått flere grå hår. Deilig når hun sto stille av og til.

Img 0696

Ingen utflukt uten sår

Alderney

Tårene tørket og idyllen fortsatte

Idyllen på Alderney ble litt brutt da jeg endte med å få grisekjeft av renholderen på kaia. I befippelsen startet jeg med å juge meg ut av situasjonen. «I am sorry, we are from Norway, she didn’t understand..» Løgn lønner seg aldri, ikke denne gangen heller. Sannheten var at begge barna kom fra stranden og at jeg sendte dem inn i den eneste dusjen jeg tenkte de kunne være i sammen. Dama kunne uansett, mens fråden sto, opplyse om at Eiril kunne lese og at skiltet var internasjonalt og at den dusjen was strictly forbidden og at det hele uansett gikk under mitt foreldreansvar. Eiril ble redd, og ikke minst sjokkert over at jeg hadde lagt skylda på henne. Var bare å legge seg helt flat for dem begge. Ble helt skjelven i flere timer og dro videre mot Guernsey uten morgendusj dagen etter. Trøsten får være at det ikke var noen i kø utenfor handicap-dusjen.

Img 0749

Gurnsey. Kjærlighet ved første blikk!

Guernsey tok oss i mot med åpne armer og jeg ble forelsket ved første blikk. Som i Dieppe, er det stor tidevannnsforskjell. Vi måtte vente utenfor hovedkaia og fikk angitt en plass av verdens hyggeligste havnefyr. I Guernsey kjører de rundt i små båter, ønsker velkommen og angir hvor folk skal ligge. Vår mann kunne i tillegg opplyse om at det var matfestival og at vi burde kjøpe en bussbillett og ta en rundtur rundt øya. Gode tips! På ventebrygga tok Henrik fra segelbåten Imagine imot tauene. Han og Pia seiler i to år for at bare leva lite. Inspirerende og hyggelig både å møte dem og følge dem på facebooksiden deres i etterkant. Jeg er til vanlig en sosial og skravlete dame, men ikke egentlig på denne turen. Blir ofte helt pumpa når vi har fortøyd og er aldri helt sikker på om jeg har mest lyst til å sove, ta en øl eller gå på tur helt alene.

Img 0802

Legendarisk iskrem på Guernsey, og noe for enhver smak.

Flaksen for meg er at det stadig er supre folk som tar kontakt og trekker meg ut av de asosiale tendensene. For eksempel har jeg bestemt meg for å holde kontakten med den engelsk-svenske familien Harris-Guerrero som vi var båtnaboer med. De driver et seilmakerfirma og var på etterlengtet ferie. Allan hjalp oss med riggen og det var oppriktig trist at det vi ikke hadde tid til å følge etter dem til Sark og Jersey. I tillegg ble vi kjent med enda en norsk båt, Katja. Fine folk og kjærkommen pause fra data- og internett-trøbbel. Ekstremt utfordrende å holde tidsfrister til bloggen og følge opp skolearbeidet. Jeg anbefaler å lage årsplan for barna før avreise. Det gjorde dessverre ikke vi. Vi snakker engelsk, viser kirker, peker og forklarer og teller opp hvilke fag som har inngått i utfluktene og livet om bord. Utover det er vi bakpå i forhold til systematisk opplæring.

Img 0752

Kunst og håndverk under matfestivalen

Img 0767

Mat og helse. Litt i forkant på 9.trinn, der altså. Eiril har middagsansvar tre dager i uka.

Det var deilig for oss alle med fire netter i Guernsey. Dit vil vi gjerne tilbake! Den femte dagen satt vi seil mot St. Malo for å rekke Brest tidsnok til å plukke opp Mathias Lisberg.

Img 0803

Dag var mildere stemt da vi dro mot Gournsey, dette er hva han skrev: «Når dere ankommer guernsey, er det mye å ta fatt på. Det er noen steindysser (gravkammer) som er nærmere 7000 år gamle. I tillegg har Victor Hugo frivillig gått i eksil på øya. Hans hus i st Peter port er i dag et museum. Boka de elendige ble skrevet mens han var på øya. I tillegg skrev han boka "havets slitere" som han tilegnet innbyggerne der. Fra gammelt av vrimlet farvannet og øya over av pirater som nærmest hadde fritt leide. Dette fordi øya i stor grad har vært selvstendig grunnet sin beliggenhet. De har enten tilhørt nordmandie eller England, men har fremdeles et selvstyre. Landet er ikke medlem av EU. Esel er nadjonaldyret. Det var praktisk i de bratte bakkkene i st Peter port. I tillegg er de et bilde på innbyggernes stahet. Med andre ord, ikke motsi de lokale om du vil ha et trivelig opphold der nede. Enjoy!»

Img 0771

Her drar en inspirerende mann, svensken Jan Erikssson på Surfing Safari. Han seiler alene og dro ut klokka 00.24. Jeg kunne ikke rope fordi det var så sent, og han så ikke at jeg vinket. Fair winds. Jeg blir aldri så tøff som deg!

Img 0783

Thank you for the great time and all your help! Emelie, Alan og Troy (3) Harris-Guerrero. Troy var som å se Johannes på samme alder.

Legg igjen en kommentar