Alderney og Guernsey

Etter Dieppe var det tid for vår første døgnseilas - helt uten voksenhjelp.

Torsdag 30. august på ettermiddagen reiste vi fra Dieppe mot Alderney. Dette skulle bli vår første døgnseilas alene – eller «helt uten voksenhjelp», som vi kalte det. Det var rolig vær, og lite bølger, så vi gikk for motorseiling. Jeg sto til kvelden, mens Viktoria tegnet med Johannes og så en film med Eiril. Klokken elleve tok Viktoria over roret, og jeg la meg til å sove under sprayhooden. Stille vær og lite bølger, og ganske deilig temperatur. Klokken fem om morgenen vekte Viktoria meg, for da så vi fyret utenfor Alderney.

20180831 082208

Fyret utenfor Alderney

Alderney er en vakker øy, som er en britisk kronbesittelse – her er språket engelsk – og det var deilig å bli forstått fullt og helt, det har vært en stund siden sist. Alderney ligger strategisk til, midt mellom England og Frankrike, og har stadig vært sentrum for ulike kriger. Siste gang var under 2.verdenskrig, da tyskerne tok over Alderney og bygde festninger og bunkere over hele øya. Befolkningen på rundt 2000 mennesker ble evakuert, og øya stod fritt til disposisjon til tyskerne. Da krigen var over og befolkningen vendte hjem, var øya overstrødd med miner, treverket var tatt ut av dører og karmer og brukt som fyring, og i flere av husene nede mot havnene, hadde tyskerne slått hull i veggene, slik at de kunne løpe mellom beskyttet mellom husene om de ble angrepet.

20180831 132249

Det er festninger og bunkere over hele øya - her fra fort Albert fra 1800-tallet.

Vi leide sykler og syklet rundt hele øya, og besøkte borger, fyrtårn, utallige bunkerser, og var en snartitt innom museet der. På vei hjem, kjøpte vi fish’n chips, selvfølgelig. Om kvelden tok vi det første badet på hele turen – og endelig hadde vi litt feriefølelse – det kom godt med for kaptein og mannskap.

20180831 143413

Johannes and the Jets - bandcover hvis det noen gang blir noe band - fra fyret på Alderney

Etter et par dager la vi ut igjen, denne gangen mot Guernsey, som er en større øy lenger sør. Jeg hadde lest og sjekket tidevannet, og beregnet at vi skulle gå ut når vi hadde tidevannsstrømmene med oss. Og det fikk vi. Tjue minutter utenfor Alderney tok strømmen tak i oss, og det til gangs. Det dro seg opp virvler rundt båten, og foran oss bygde det seg opp krappe bølger. Jeg holdt kjørte med motor for å ha styringsfart, men Borea ble dratt dit strømmen gikk, som så ut til å være mot skjærene sør for øya. På det meste holdt vi over 12 knop, og bølgene dundret mot baugen. Selv om jeg styrte henne vestover, og vekk fra skjærene, viste gpsen at vi holdt stødig kurs sørover. Det gikk helt fint, men var svett et par minutter der, og sendte en tanke til alle seilere som har bakset rundt uti der i dårlig vær – det må være ganske dramatisk.

20180901 165733

Skjærgården ut fra Alderney - her ligger vi rundt 12 knop - lite tid til å fikse fokus på kamera

Da vi kom fram til Guernsey og st.Peter Port, ropte vi opp havnen. Her er det store tidevannsforskjeller, og st.Peter Port har en undervannslist, eller «sill» som det heter, som holder vannet inne i havnebassenget når tidevannet går ut. Så kommer man ved lavvann, må man vente til det er to meter vann over lista. Etter å ha surra litt rundt, skjønte jeg endelig hvor jeg skulle inn, og ventet en times tid før det var over to meter vann over lista.

Guernsey var nydelig. Deilig mat, deilig øl, deilig is fra Guernsey-kuer, og rolig havn. Dagen etter vi ankom var det matfestival på kaia, og Eiril spiste sin første østers. Det blir nok ikke førstevalget til bursdagsmiddag, men hun sa hun likte det. Her fant vi skikkelig roa, og jeg rakk også en kveldsjoggetur, hvor jeg rota meg skikkelig bort en stund – store deler av veinettet har nemlig ikke gatelys. Vi tok en busstur rundt hele øya, og den andre dagen vi var der, kom det en norsk båt som heter Katja. Om bord der er Cathrine og Christian og tvillingene Casper og Christoffer – de er på samme tur som oss, og vi regner med å se dem senere på turen. Veldig hyggelige, og veldig stas å møte noen andre seilere å utveksle erfaringer med.

Img 5432

Guernsey - st.Peter Port

Etter tre dager i Guernsey, satte vi kursen mot st.Malo – en fransk by, hvor store deler av byen ligger inne i en borg. Turen dit gikk greit, og byen var spektakulær. Havna lå et stykke utenfor borgen, men det var virkelig verdt turen. Borgen var som dratt ut av Ringenes herre, og var akkurat sånn du forestiller deg en borg som barn. Med brystvern, skyteskår, trange smug, og gammeldagse mekanismer for å heve og senke portene. Jeg var i nerdstase!

20180906 140311
20180905 211111
20180905 211256

I st.Malo kunne vi bare være et døgn, for dagen etter skulle vi seile mot Brest som lå over et døgn unna. For i Brest skulle vi møte Mathias Thaulow Lisberg – en av mannskapet fra Svalbardseilasene, som skulle bli med oss over Biscaya, havstrekket vi nesten utelukkende har hørt skrekkhistorier om. Viktoria har endelig funnet roa, og jeg tror hun synes det er morsommere å være på reise nå, men hun har fortsatt ikke bestemt seg for om hun og barna skal være med over Biscaya. Siden Mathias er med, er ikke det lenger nødvendig, så det blir opp til henne. En veldig hyggelig ting, er at Eiril er ganske klar på at hun vil være med over uansett. Vi får se.

20180906 140308

St. Malo fra havet. Fantasynerden i meg var euforisk!

Legg igjen en kommentar