Vive la France!

Dro videre mot Frankrike og da tok jeg større ansvar ved roret i mange timer. Stor stemning om bord da vi krysset grensen. Flaggheising og Les Miserables på full guffe!

Utrolig gøy å vise barna nye land. Frankrike er forholdsvis upløyd mark for oss voksne i familien også. Jeg har vært gal etter Italia og mange av våre ferier har gått dit. Har likevel et minne for livet etter et døgn i Paris for snart nitten år siden. Håvard og jeg var nyforelska og la jule- og nyttårsfeiringen til Boston. Stor forsinkelse fra Oslo gjorde at vi endte i Paris uten bagasje og telefonnummer til de som ventet på oss på flyplassen i USA. Ingen hemmelighet at jeg har vært en skikkelig reddhare hele livet, så det var helt utrolig at vi endte med å sette oss inn i en fremmed bil med tre unge menn som vi møtte tilfeldig i en storby ingen visste at vi var i. Møtte dem på et gatehjørne og spurte om de kunne anbefale et sted å spise. De var i samme ærend og tilbød skyss. Stedet var bra, maten og drikken var bedre og selskapet var best. De tok til og med regningen og kjørte oss rundt på full sightseeing. Dessverre var dette rett før jeg opprettet min første private mailadresse. Navn og postadresser på en krøllete lapp forsvant før vi fikk sendt en takk. Nå er det heldigvis mye lettere å holde kontakt med de fine folka vi møter på vår vei. Seillivet byr på så ufattelig mye hjelp, velvilje og nye vennskap i hver eneste havn.

Første fot på fransk jord var Alfa sin. Vi kom senere enn planlagt, men tidligere enn fryktet til Dieppe. Han hadde dårlig tid til toget, og rakk det heller ikke. Jeg håpet veldig at han skulle komme tilbake og bli med helt til Brest. Neste tog holdt og vipps så var han på vei hjem til jobb og familie, og vi helt uten voksenhjelp.

Ingen tvil om at vi alle trives bedre og bedre ombord. Jeg er likevel mer og mer usikker på om jeg har lyst til å reise så langt som til Karibien. Seilaser over flere døgn er slitsomt, i hvert fall med bare to voksne. Dessuten er jeg ikke spesielt trygg på å stå nattevakter alene. Tok opp problemstillingen mange ganger på vei til Dieppe. Hjalp ikke akkurat på at det var en dansk båt som sank i løpet av sekunder utenfor Amsterdam i samme vær som vi ble dunket rundt i. Besetningen på elleve personer ble reddet. Det skal sies at den båten var ombygd. Det er ikke Borea. Vi rugger godt når vi beveger oss nede, men båten skjærer gjennom bølgene og går stødig gjennom den julingen sjøen gir. Har begynt å klappe henne på skroget som takk for seilasen.

Vi hadde likevel seilt inn såpass mye tid at det var mulig å bli til kai i Dieppe i flere dager. Anbefaler virkelig den byen! Det ble også tid til dagstur til Paris, med lekselesing på toget, pannekaker på Montmartre og utsikt fra Sacré-Coeur.

Matte Pa Toget

Matteoppgaver på toget.

Så startet gymtimen. Håvard tok med seg Eiril og Johannes og jeg ga gass mot Legobutikken.16 862 skritt etterpå fant vi den. Da rakk vi ikke innom Eiffeltårnet som planlagt. Imponerende utholdenhet og humør på Johannes hele dagen, og ikke én klage på min elendige stedsans. Fy flate, for en slitsom, hyggelig og mye mindre innholdsrik dag enn forventet det ble.

Img 0534

Velfortjent pause på jakt etter Legobutikken. Vi gikk i stadig større sirkler, spurte en haug med folk og beholdt vårt gode humør selv om han ikke orket å smile til fotografen.

Img 0572

O'Lykke!

Img 0578

Tre etasjer på toget på mislykket jakt etter Eiffeltårnet

Tilbake i Dieppe ble vi kjent med en fantastisk type, Martin fra Færøyene. Et «hei» ble til samtale til langt på natt. Ryktet sa også at det fantes en annen hyggelig type på kaia. Eiril hadde møtt Rune og slått av en prat. Det viste seg at Rune og kona Hilde også er på vei mot Karibien. Det blir fint å møte dem langs ruta. De er kjempehyggelige begge to. Hvis vi drar så langt, da..

Img 0584

Ikke én uke uten demontering av båten. Ny runde pumping av diesel fra et skott før avreise Guernsey. Farvel til diesel og på gjensyn Dieppe. Du var fin!

Legg igjen en kommentar