Jeg begynner å blogge NÅ!

Vi jobbet som gale for å få klargjort båten, ofte i 12-14 timers økter.

Setningen som oftest gikk igjen i skallen var likevel «halvveis og til ingen nytte». Denne gangen dreide det seg om sandblåsing. Håvard hadde den tunge hovedjobben iført en hjelmlignede maske med oksygentilførsel. 1000 kg sand ble spylt ut og feid opp av meg. Ni drag med kosten for én sandfri stripe. Ufattelig deilig når de siste sandkornene var borte, og fint å komme i gang med malingen. Humøret steg og jeg malte inn hjerter som små beskjeder til Håvard på flere av de mange sandblåste rustflekkene. Da jeg endelig var ferdig og nøt både utsikt og velfortjent pause klokka elleve om kvelden ble idyllen brutt av en nå velkjent sandsprut i ryggen.

Håvard hadde oppdaget en ny rustflekk, og på sekunder var hele dekk og alt det nymalte overstrødd med nye sandkorn. Jeg hylte stopp, men det hørte han nok ikke på grunn av kompressoren. Smilende tok han av maska og ble møtt av mitt ikke fullt så blide ansiktsuttrykk. «Ikke bli sur ‘a, Karlsen», sa han. Ingen fare. Ble ikke sur. Frustrert og innmari skuffa passet bedre. Episoden ble innledningen på neste uttrykk. «Ikke en dag uten grining på båten»

Img 9713

Sandblåsing!

Fy faen, det er morgen, ingen hvile her i gården

Ny dag. Nye arbeidsoppgaver. Klokka er 07.00.

Img 0201

Hjerter med sand heelt bakerst på båten. Orket ikke å ta bilde av cockpiten..

Img 9708

Mr. SandMan

36721172 1822270514486109 9163699277367607296 N

I medgang og motgang», skrev vi i ringene. Greit å huske når vi står med 14 timers økter båtpuss og 1000 kg sand blåser fra alle kanter.

Legg igjen en kommentar