Ikke en dag uten grining!

Vi jobbet som gale i lang tid, lenge før vi kom til Melbu, men kom liksom aldri i mål med det siste.

Det som sto igjen var å male, vaske og ikke minst rydde og lage systemer. Båten virket ikke som et sted det var mulig å bo. Sju dager uten barn virket som god nok tid før vi startet, men realiteten ble at fjorten dager båtpuss i Melbu antakelig var fjorten dager for lite.

Flere ga råd om å tømme ut alt, sortere, kaste, sortere mer, kaste mer. Jeg ønsket å bytte ut det meste, Håvard ønsket å beholde ALT. Heldigvis måtte vi ta ut mye før båten skulle heises på land for å få den lettest mulig. Hadde en kjempehyggelig sjauedag med Svalbardvenn Tom Ramberg hvor alt det store ble båret ut, og dessverre ble innmari mye båret tilbake. Min plan om å vaske i alle kriker og kroker, sparkle og male ble erstattet av vasking med engangskluter der det var mest nødvendig og få av skapene ble ryddet før avfart. Jeg ble så kvelende frustrert over mange ting som egentlig er uvesentlig. Slamret med dører og gråt i frustrasjon støtt og stadig. Ei skikkelig drømmedame og samarbeidspartner..

Redningen ble at vi bodde hos Ellen og Arne Holand. Debrifing, bufring, hjelp til å overtale Håvard, ti-stjerners middager, lunsj levert på båtplassen, hjelp til tusen ting, snekring av hyller, enorm gjestfrihet, oppbevaring av flyttelasset vårt, vin med isbiter, gode samtaler, latter, verdens beste klemmer, lån av bil under hele oppholdet av faren til Ted, enda en Svalbardvenn og ikke minst at sjølveste Trusa kom.

Vår kjære venn, Dag Trulsen, som på en av våre mange felles turer ble sjekket inn på hotellet som Trusen Dag. Han hadde satt av ti dager for å seile med oss, istedenfor ble det endeløse dager med båtpuss på ham også før tårevåt avskjed med Melbus fjongeste menn og kvinner. Sånn er det, griner for alt. Satt for eksempel i akterkabinen og hulket dagen før avfart. Alt var kaos rundt meg og tanken på et år i den båten var frastøtende. Skottene var igjen fylt til randen og det var liksom ingen steder å rydde ting inn i. Midt i frustrasjonen hadde Håvard og Dag forsøkt å kaste loss og lagd full furore ved kaia, jeg fikk ikke med meg noe av det selv om jeg satt inni båten. Det er altså sånn at jeg egentlig vet at jeg er skikkelig heldig som skal på eventyr med familien, at jeg liker å komme til nye steder og at jeg sikkert kan bli kvitt sjøsyken. Setter en finger i panna og sier «bzzz» og noen ganger klarer jeg å skjerpe pæra og holde fokus på det viktigste.

Img 9721

Full oppvartning til alle døgnets tider. Ellen kom med lunsj i båthavna. Varm blomkålsuppe på kald dag.

Img 9687 1

Halve flyttelasset i hele garasjen. Stakkars Ellen.

Img 9807

Vår venn, lekekamerat, redningsmann, quizmaster og familierådgiver, Dag Trulsen. Vinner jeg i Lotto kjøper jeg ham fri fra jobben så han kan bli med oss!

Akterkabinen

Akterkabinen en dag før avreise. Sånn så det ut i resten av båten også.

Img 9690

Radio-operatør og ikon, Tom Ramberg. Vår mann i Finland.

Img 9760

Svigers leverer tilbake barna etter en uke på Østlandet. Tusen takk for barnevaktinnsatsen, all orgingen og muligheten til å pusse båt dag og natt. Veldig hyggelig å se dere!

Img 9829 1

På gjensyn Melbu og Ellen, Arne, Janne, Ted og Magne. Tusen takk for det hele! Vi gleder oss til alt det morsomme vi skal gjøre i framtiden og til å gjengjelde alle tjenestene. Tusen takk til alle vennene deres som hjalp oss, og til alle dere som kom innom for å slå av en prat på båtplassen.

Legg igjen en kommentar