Til Stavanger og over Nordsjøen

Frykt og fine forhold fra Stavanger

Søndag 12. august om morgenen, forlot vi Bergen. Fine forhold og god vind hele dagen. Vi har jo aldri prøvd ut å seile så lenge eller så langt som vi gjør nå, så veien er nødt til å bli til mens vi seiler. Vi hadde egentlig tenkt å seile over til Skottland og gjennom Irskesjøen, men ble frarådet den ruta, og gikk derfor for å gå fra Kristiansand til Skagen i Danmark. Men siden vi reiser med barn, har vi vært nødt til å stanse underveis og la ungene få en og annen pause, så da vi kom til Bergen, så vi at vi ville få et ganske stramt tidsskjema for å rekke Kapp Verde til 11.november, som er avreisedatoen over Atlanteren, hvis vi gikk for hele østkysten av Danmark. Derfor er planen å seile til Stavanger, og rett derfra til Nederland, Amsterdam. Da sparer vi opp mot en ukes reise, og kommer mer ajour med reiseplanen.

Både Viktoria og jeg har oppdrag ved siden av å være lærere, og Viktoria skulle holde et foredrag i Skien 17.august. Så målet er å komme til Stavanger, få ordnet en sjekk av riggen, og ordnet en del småting med båten, få Viktoria avgårde til foredraget sitt, og så sette over Nordsjøen.

På vei mot Stavanger stoppet vi i ei nydelig vik rett sørøst for Moster, i Straumøyvågen. Der ble det fort grunt, så vi festet oss med landfortøyning og akterankring. Inne i viken var det vindstille og stjerneklart. Det hoppet og spratt med fisk inn mot land, men ingen av dem var interessert i sluken jeg kastet ut. Vi fyrte opp Reflexen, spiste noen ostesmørbrød og tørnet inn, trøtte etter en lang dag på sjøen.

Dagen etter seilte vi innom Haugesund, for en siste kaffe, planlegging og oppdatering med Nick og Torill på Skydancer. De skal seile over til Skottland, og så ned til Frankrike, før vi sammen setter over Atlanteren fra Kapp Verde. Etter et par timer sammen, la vi ut igjen mot Stavanger, og kom dit på kvelden. Da vi la til i Bjørevigå, stod Bente Birkedal og bestekompisen til Johannes, Lasse, på kaia og tok oss imot. Viktoria, Eiril og Johannes flyttet over til henne for noen dager, mens jeg ble igjen i båten. Viktoria og barna fikk wifi, dusj og stillestående seng, jeg fikk tid til å reparere en kuleventil til septiktanken, ordne riggsjekk, male cockpiten og skrevet en artikkel til Dagbladet.

Da Viktoria dro til Skien for foredraget sitt, dro ungene og jeg til sykehuset og fikk de siste vaksinene vi trengte. Nå er vi preppa for de fleste sykdommene som kan ramme oss i den store verden.

Viktoria har hele tiden vært skeptisk til havkryssene, og har gruet seg til Nordsjøen. Jeg fulgte tre ulike værapper, og lastet ned siste varsel to ganger om dagen, for å være helt sikker på å unngå overraskelser til overfarten. Natt til søndag 19.august så ut som et godt tidspunkt for avreise. Det skulle være kuling hele dagen, som skulle roe seg til bris på kvelden, og så rolig i tre dager.

Midt i forberedelsene ringte plutselig Alfa Sommersol, mannen til Silje Sommersol, som er en studievenninne fra lærerskolen. Han hadde fått med seg at vi skulle over Nordsjøen, og ville gjerne være med på overfarten. Han kunne ta seg fri fra jobben noen dager, var fleksibel på tid, og hadde erfaring med seiling. Selv om vi møter en del utfordringer underveis, har vi også noen ganger påfallende mye flaks. Alfa troppet opp i Bjørevigå søndag kveld, og rundt midnatt satte vi ut.

Bølgene eksploderte mot baugen

Det var en del bølger på vei ut fra Stavanger...

En gang for fem år siden sto jeg nattevakt på Skydancer sammen med Torill. Men da var Nick kaptein, og jeg var på en måte bare med. Denne gangen hadde jeg ansvaret, og måtte bruke alt jeg har lært om fyr, blink fra påler og båker, og lanternene til skipene vi møtte. Ganske stressende den første timen, men det gikk fort over, og da var nattseiling kjempegøy og veldig oversiktlig. Da vi kom utaskjærs møtte vi bølgene fra uværet. Vinden hadde roet seg, men bølgene eksploderte mot baugen, og vi gynget voldsomt. Og nå kom den største ulempen med nattseilas; det var veldig vanskelig i starten å møte bølgene når du ikke så dem. Så et par ganger dundret bølgene inn i siden, og ga oss noen friske krengninger. Viktoria lå nede i akterkabinen og holdt seg fast, og hadde blitt livredd. Og så kom Eiril opp, og var kjempedårlig, og spydde. Viktoria kom opp på dekk, og hadde gestikulert at vi måtte snu. Det fikk jeg ikke med meg, og fortsatte ut mot åpent hav. Hun gikk ned igjen, og Eiril ble på dekk og spydde seg gjennom natten – 13 ganger før hun var ferdig. Da morgenen kom, stod jeg ikke veldig høyt i kurs hos resten av mannskapet, bortsett fra hos Alfa da, han var strålende fornøyd, men resten var ikke kjempebegeistret for seillivets glæder, og kapteinens avgjørelser…

20180819 071855

Eiril spydde 13 ganger, og var ganske medtatt det første døgnet...

20180820 015502

Johannes etter sin runde med spying - humøret tok seg fort opp!

20180820 174258

Da morgenen kom, og bølgene roet seg, smakte det igjen med mat, og stemningen kom seg!

20180820 182006

Johannes synes det var fint å seile etter at kvalmen ga seg

Nordsjøen skulle vise seg fra sin beste side. Vinden løyet til 6-8m/s, og bølgene roet seg. Vi seilte avgårde, og sakte men sikkert kom Eiril til hektene, og Viktoria var ikke lenger redd, men sov og sov og sov, det første døgnet sov hun over 14 timer. Johannes var blid og fornøyd, og vekslet mellom å spille på ipad, lage quiz og prate. Nettene var stjerneklare, og månen var nesten full. Det var utrolig vakkert å sitte på dekk under stjernene og innimellom se lysene fra fiskebåtene og oljeplattformene som vi passerte. For første gang siden turen startet, følte jeg at jeg hadde tid til å slappe av, tenke og bare være tilstede i seilingen. Det føltes fint, og det føltes veldig bra å endelig forlate Norge – nå hadde del to av reisen startet.

20180821 063408

Nordsjøen skulle vise seg fra sin beste side etterhvert

20180821 230036

Nattevakten var vakker

20180821 123108

Midt ute på havet, fikk vi besøk av en sliten spurv. Den ville ikke ha mat, og fløy avgårde igjen etter en liten hvil på rekka.

Legg igjen en kommentar